Dette er en spesiell dag. 23.02.2011 fikk jeg en telefon som forandret alt. I den andre enden var det en nabo og venn av min bror som ringte. Raymond du må komme ned til Bollis. Jeg spurte hva det var, men hun kunne ikke si noe. Jeg måtte komme, og på en eller annen måte skjønte jeg at det var noe alvorlig.
Den kvelden gikk det ikke slik vi ønsket. Min bror døde i en alder av 43 år av Hjertestans med blodpropp i lungen. Han var min bror og en av mine beste venner. Jeg savner de gode samtalene og smilet hans. Jeg har så mye jeg ville snakket med min bror om når det gjelder glede og tårer i livet etter hans død.
Jeg undrer på en ting noe som jeg synes var spesielt. Vi var ikke sånn klemme familie, men den siste kvelde vi hang sammen. Husker jeg at jeg ga han en god glem, og sa jeg var glad i han. Den kvelden tok vi egentlig farvel, uten å vite det selv. Det har jeg alltid synes var litt spesielt.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å si følgende. Kjære bror jeg vil du skal vite at når jeg tenker på de italienske ordene som er noe slik som. “Chi rimane nel cuore del altri non e Morto” Som skal bety noe slik som. “Den som lever i andres hjerte er ikke død” Så går tankene til deg.
Elsker deg storebror.
