Raymond's Samfunnsblogg

Hallais!

Jeg var igang med blogg igjen rundt februar i år, trodde jeg. Tiden flyr!

Jeg varte like lenge som en B-hit låt som var innom hitlisten, men forsvant like kjapt som den kom. Uansett så har alt en grunn. Jeg må innse at jeg må bruke tid på studiene, og ikke alt annet. Er det bare jeg eller flere som finner på helt andre ting å gjøre enn studiene i eksamen tiden? Uansett ting har skjedd og livet er forandret på den fronten. Jeg viser til facebook innlegget mitt nedenfor.

Ja, endelig !

Torsdag 6. Juni skjedde det. Drømmen ble til virkelighet. Vi er mange som bærer på en drøm, og som oftes ender de som bare det også. Grunnene er mange og min store drøm var å bli lærer.

I 2006 satte det seg en. Jeg velger å kalle den “styggen på ryggen” han som minner deg om alt du ikke klarte. Noen kaller det trollet. Uansett den som minner deg på at: Du klarte ikke det. Jeg var ferdig med studietiden på NLA Lærerhøgskolen. Tilbake satt jeg med alt bestått, men ikke norsk og matematikk.

Jeg vet at jeg ikke er alene om akkurat det. Mange frustrerte studenter i samme båt når det gjelder de fagene. Noen har begynt i jobb, og arbeidet uten godkjent utdannelse i boks. Mens noen har gitt det helt opp, funnet nye yrker. Mange dyktige mennesker har altså tatt andre valg.

Selv begynte jeg å arbeide med forskjellige ting, men yrkesmessig har jeg alltid arbeidet med mennesker på en eller annen måte. Hjemmetjenesten, Kriminalomsorgen, Bufetat og nå i skolen. Lærer drømmen lå der og bare ble til en verkende bull. Jeg slapp aldri taket på drømmen om å bli lærer.

Så kom covid og vi gikk mot 2021. Jeg ringer til Høyskolen i Hamar. Tonje på HIIN valgte å hjelpe meg, men jeg måtte også bygge på pedagogikken. Jeg velger å sette i gang, og er ikke verre på det. Jeg starter samtidig med barne- og ungdomsfaget. Jeg måtte ha noe å ende på hvis lærerutdanningen ble for vanskelig. Så i en periode holder jeg på med Barne- og ungdomsfaget, norsk, pedagogikk, matte, nestleder/leder i Lyshovden brl som var på vei inn i rehabiliteringen av bad, familiefar og 100 % i jobb. Som en sa til meg.

Jeg kjenner ingen som holder på med så mye som du gjør.

Oppi alt har jeg og andre tunge dype personlige ting jeg må håndtere og ta tak i på veien. Jeg har vært på kanten til å bryte sammen på veien, men mine nærmeste har alle heiet på meg. Stilt meg i ryggen og vist at de er der.

Jeg ville aldri klart alt dette hadde det ikke vært for blant annet min fantastiske samboer Marianne. For et vakkert og støttende menneske. Hun har stått i det sammen med meg. Åge en venn og bror for meg. Han sa når jeg startet på igjen. Enten må du være klar eller bare la det ligge. Det kommer til å kreves mye av deg. Han har vært en bøyter på veien. Pushet på og veiledet. Han har rost og kjeftet. Jeg vil aldri glemme ordene han alltid sa.

Du får ingenting gratis.

Barna har måtte ofre mye tid. Har latt meg få studere, og der jeg har til tider bodd inni pc og bøker på rommet. De har hørt mye: Ikke nå, vent litt, jeg må jobbe. Nå er det slutt og denne seieren er også deres.

Jeg har tråkket rundt i Hamar, blitt glad i byen.I Hamar bor det mange fantastiske mennesker, og det er en nydelig by.

Nå er målet endelig nådd. Jeg klarte dette! Da gikk første tanke at dette ville jeg delt med min nydelige vakre mor. Hun gikk dessverre bort i 2021. Jeg ble knust, men det vekket styrke i at jeg skal gjøre det uansett ferdig for henne. 6. Juni ble jeg på papiret lærer fra 1-7 trinn, og vil heller aldri glemme ordene jeg fikk høre samme dag.

Raymond du er en seig jævel og ga aldri opp, den skal du ha gratulerer som nyutdannet lærer.

Så mitt råd. Aldri gi opp drømmen. Det har jeg bevist nå at er mulighet for å klare. Nå skal jeg nyte livet og ta vare på mine rundt meg. De skal være det som de alltid skal være. Første prioritet!

Jeg har og fått en oppvekker for en gruppe mennesker i mens jeg holdt på med utdannelsen. De som ikke blir fanget så lett opp. Jeg har skrevet en bacheloroppgave om dem, og når jeg har lest enkelte forskningsrapporter, har jeg sittet igjen med tanken om at dette ikke er greit. Jeg skal gjøre mitt beste for å fange dem opp. Jenter som har det som tidligere het ADD. De som en psykolog sa en gang til meg. “De som beveger under radaren”

Akkurat nå skal livet nytes, da “styggen på ryggen” har fått bevis på at han kan stikke!

0 kommentarer

24.02.2024

Tenk å vært tenåring nå!

Blogg

Jeg leser i Aftenposten, der det handler om å ha tenåringsbarn i huset. Samtidig som vi kanskje er i en tid i selvforandring. Jeg snakker om den populære overgangsalderen. Det er altså to ting som skjer samtidig. Barna skal finne seg selv og vi skal finne vår nye jeg. I vårt hus er det liv! Vi inneholder to og firbeinte. Jeg, min samboer og tenåringer.

Barna på bilde er ikke dem som det skrives om i innlegget.

Jeg la merke til mye gode poeng i innlegget. Skribent i Aftenposten skriver blant annet at dersom ungene fikk karakterer under middels når vår generasjon vokste opp. Fikk ikke lærer kjeft av foreldrene, men heller ungene fikk beskjed om å skjerpe seg. En ble heller ikke kjørt her og både der. Vi var flink med å bevege oss rundt selv. Om det var til venner eller trening.

At vi måtte klare oss selv slik betydde ikke at foreldrene våre ikke brydde seg. Foreldrene våre var heller mer opptatt av viktigere ting som å ha tak over hodet til oss, og at vi klarte å oppføre oss ordentlig ovenfor andre. Vi måtte rett og slett stå til ansvar for våre handlinger. Jeg husker at dersom jeg var ufin i munnen mot de som var eldre enn meg. Var en klar over at det kunne få konsekvenser. Det lærte vi av og vi løp ikke hjem for å klage til foreldrene våre. Min far ville bare sagt. Den som er med på leken, må og smake steken. Min far var en god far, men han var klar på enkle ting. Oppføre deg ute i gaten og på skolen, og ikke vær stygg med jentene.

En kan og lese i innlegget at barn blant annet vokser og opp uten blant annet kjennskap til skrubbsår på knærne. De har og blitt snakket vekk fra å klatre i trærne, og å måle styrke med hverandre. Dette spesielt guttene. Det ligger i naturen at vi gutter måler styrke, og vi finner våre plasser. Alt er stoppet med nei, nei, la vær! Det som de idag får av problemer, er nakkeproblemer. Av å se ned på nettbrett og mobil. Jeg vet ikke hva som er verst over tid. Slitasje i nakken, eller lærdom i lek som klatring i trærne og lekebryting. Jeg vil heller ha ekstra skrubbsår og arr på knærne enn vond nakke.

Noen ting er virkelig blitt forandret. Tenk dere rommet som var vår trygge sone før. Er nå ikke like trygt for dem som vokser opp nå. Den digitale verden finner deg helt inn på rommet. Ting som skjedde på trening, skolen eller blant venner snakkes om der inne i denne verden. Da er den en safe sone blitt til en tenkende sone som gnager inn i hodene deres. De er mange ganger alene med det ubehagelige som kan være skjedd. Da de er kanskje blitt dagens snakkis!

Tenåringene er heller ikke like mye ute lenger, og trenger ikke den sosiale kontakten vi måtte oppsøke i en digital-løs tid. Dagens ungdommer får det gjennom sosiale medier, men til gjengjeld. Rammes mange av ensomhet, og det er mer sjanse for at barna går til psykolog for å bearbeide depresjon, enn at de ender på legevakten med småskader grunnet lek.

Før gikk det som det gikk med skolen for en god del av oss. Vi klarte oss (Jeg sier ikke alt ved skolen var bra før. Tvert imot), men nå lever dessverre tenåringene konstant med presentasjons angsten over seg. De må være mer på, og kan ikke vise nederlag. Idag virker det som alt må være på stell.

Det som vi må bli flinke til som foreldre eller en voksne trygg person i barnas og spesielt tenåringers liv. Er at vi må pushe dem til å gjøre ting utenfor komfort sonen. Slik at de er istand til å takle en hverdag som består av litt av hvert for å fungere på egenhånd i samfunnet.

Ellers vil jeg avslutte med å si at jeg synes det er kjekt med tenåringer i huset. Den perioden har egentlig vært der før tenåringstiden begynte. For nå begynner egentlig utfordringene når barnet er tweens som er den digitale generasjon, og som starter rundt 8.

0 kommentarer

23.02.2024

For 13 år siden ringte telefonen.

Blogg

Dette er en spesiell dag. 23.02.2011 fikk jeg en telefon som forandret alt. I den andre enden var det en nabo og venn av min bror som ringte. Raymond du må komme ned til Bollis. Jeg spurte hva det var, men hun kunne ikke si noe. Jeg måtte komme, og på en eller annen måte skjønte jeg at det var noe alvorlig.

Den kvelden gikk det ikke slik vi ønsket. Min bror døde i en alder av 43 år av Hjertestans med blodpropp i lungen. Han var min bror og en av mine beste venner. Jeg savner de gode samtalene og smilet hans. Jeg har så mye jeg ville snakket med min bror om når det gjelder glede og tårer i livet etter hans død.

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Jeg undrer på en ting noe som jeg synes var spesielt. Vi var ikke sånn klemme familie, men den siste kvelde vi hang sammen. Husker jeg at jeg ga han en god glem, og sa jeg var glad i han. Den kvelden tok vi egentlig farvel, uten å vite det selv. Det har jeg alltid synes var litt spesielt.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å si følgende. Kjære bror jeg vil du skal vite at når jeg tenker på de italienske ordene som er noe slik som. “Chi rimane nel cuore del altri non e Morto” Som skal bety noe slik som. “Den som lever i andres hjerte er ikke død” Så går tankene til deg.

Elsker deg storebror.

0 kommentarer

17.02.202417.02.2024

Ny hund i huset. Er det rett ovenfor den som er gått bort?

Blogg

Jeg skrev et innlegg om det å miste en kompis. Vi har nå gått til det steget at vi har anskaffet oss en ny hund. En Rhodesian Ridgeback som er en helt annen hund enn den jeg hadde som var en Yorkshire Terrier.

Jeg kjenner det i hjerte bare jeg skriver navnet på hunderasen hvor mye jeg savner denne lille fantastisk vakre hunden. Han var far’s lille hjertevenn, men ble syk og måtte gi tapt på livet.

Idag har vi fått ny hund. Faktisk hatt den i en uke idag, og jeg har alt sluppet den langt inn i hjerte mitt. Jeg var litt usikker på hvordan jeg ville takle ny hund. Jeg sa til min samboer at vi kan få ny hund, men fryktet at jeg ikke ville slippe den inn slik Elvis gutten fikk plass. Jeg kjenner nå at det var bare i frykten. Hund er terapi sies det, og det er det.

Caia som hun heter har alt fanget hjertet mitt og jeg vet vi skal få mange fine år sammen. I skrivende stund ligger hun nedenfor meg mens jeg skriver dette innlegget. Jeg må ærlig si jeg har vært innom tanken. Betydde ikke Elvis så mye for meg? Siden jeg kunne slippe en ny hund inn så lett, og jeg sa rett etter hans død. Aldri mer en hund! Jo han betyr mye, og jeg kjenner at Caia gir meg trøst og støtte til å kose med henne når jeg og tenker på han. Hunder er fantastiske dyr og leser deg. Hun ser når far trenger en klem, og hva er vel ikke mer fantastisk når det kommer en logrende skjønnhet mot deg. Mens hun sier sikkert. Hei! Klemme tid!

Nå er det viktig å si at vi skal ikke skaffe oss ny hund fordi vi sørger. Vi skaffet oss hund igjen fordi vi er en familie som vil ha hund i livet vårt. Vi var og enig om at hvis vi skulle ha hund igjen. Da skulle det være en Rhodesian Ridgeback. Den hunderasen har hun. Min samboer hatt tidligere, og kjenner til den. Mens jeg ville og prøve å være eier til en stor majestetisk hund som Rhodesian Ridgeback. Jeg har lest meg opp på den rasen og er klar for Caia i livet mitt.

6 kommentarer

11.02.2024

Noen Ropte På Gud, Men Og Mor!

Blogg

Jeg skrev i et blogginnlegg tilbake til 2018-19 angående i forbindelsen med morsdag. At sjøfolk som ble utsatt for forlis på havet ropte på enten gud eller mor. Det viser bare hvilke kraft mor har på disse hardbarket gutta som var ute i allverdens vær og stormer. Når livet kunne ende mot slutten søkte de trygghet, og den var for noen gud mens andre hos mor. Jeg kjenner mange mødre som gjør alt for sine barn for å gi de en hverdagen som går rundt. Selv har jeg opplevd det å miste mor. Hun ble en godt voksen dame som var et hardarbeidende menneske. Ble enke, men og bar på en sorg over å miste en voksen sønn. Jeg kjenner savnet etter henne ofte. Jeg var veldig glad i min mor. Hun var en dyrebar skatt i livet mitt.

Jeg minnes og fra oppveksten der mine foreldre snakket mye varmt om sine mødre, og en kunne kjenne savnet de hadde etter dem. For min far og mor savnet sine mødre, og det gjorde de nok livet ut. De hadde et sterkt bånd til sine mødre. Selv møtte jeg aldri mine bestemødre, så den varmen de utstrålte fikk jeg aldri kjenne. Det eneste jeg vet er at de har vært trygge brikker i mine foreldres liv.

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Idag blir det et lys på graven hennes. Solen bryter igjennom i Bergen og kvelden blir fin. Da spaserer jeg meg en tur bort på graven for å tenne et lys som skinner inn i vinternatten. Jeg vil ønsker dere alle mødre der ute en riktig fin morsdag, og idag er det fastelaven også. Så da blir det kake og bollefest!

0 kommentarer

11.02.2024

Ser du forskjellen?

Blogg

Er det bare meg eller ser du forskjellen på disse bollene? Jeg gikk inn på en butikk for å kjøpe boller til fastelaven. I år blir det ikke hjemmelaget boller, da mor har fått ny hund og jeg er elendig å lage boller. Jeg valgte derfor å kjøpe boller og gikk til butikken for å kjøpe. De kostet ca 29,- Det går helt fint ingen problem å betale det. Ikke ofte jeg kjøper slike boller.

Så jeg kjøpte 2 pk, MEN som det pleier å skje. Setter du bukken til havresekken, ja da går det gale. Jeg måtte inn i en ny butikk,(annen kjede ) for å kjøpe en pakke til. Samme type boller fra samme bakeri som i den første, men nå kostet de 15,- Jeg har prøvd å se om det er noe spesielt med de til 29,- men jeg ser ikke noe annerledes. Ser du? Kan det ha noe med at det er en mer kvalifisert baker som har bakt de til 29,-

Hadde de vært kjøpt på en søndagsåpen butikk (Nå pleier vel de ha samme pris som ellers i de butikkene), eller bensinstasjon så skulle jeg skjønt det, men å stige med 50% er jo egentlig drøyt, men kanskje det er en forskjell. Ser du grunnen for prisforskjellen? Det jeg tenker er at her skal de sko seg på festen og de som allerede har lite å rutte med skal få betale ekstra hvis de skal kose seg til fastelaven.

For noen vil 50% økning på varene være mye selv 15,- mens for andre merkes det ikke. Jeg stiller bare spørsmålet fordi jeg reagerer på hvorfor en kjede tar dobbel pris for samme vare som en annen. Så kan de sikkert lure seg grønn i hjel på hvorfor jeg ikke er kunde der, men her ligger svaret. Jeg ønsker ikke å betale dobbel pris for samme vare. For det er nok ikke den eneste varen de har på 50% økning.

En ting er uansett sikkert! Om de koster 29,- eller 15,- så blir det fastelaven fest uansett! For er det noe jeg har digget siden liten gutt. Er det fastelaven hvert år hehe.

(Jeg har valgt å ikke nevne kjedene med navn.)

4 kommentarer

10.02.202410.02.2024

Er du flink til å utnytte bålkos?

Blogg

Jeg leste en artikkel i Bergens Tidende angående bålkos kan dempe stress og søvnproblemer. Det nærmeste jeg kommer bålkos er hvis jeg er ute sammen med klassetrinnet som jeg er en del av. Det er en fin tid, ungene sitter rundt bålet og koser seg. Griller pølser, pinnebrød eller toast. Hver gang tenker jeg. Dette må jeg gjøre oftere, og det blir bare med tanken.

Er det slik for deg også at du har bare dette i tankene, eller er du flink til å gjøre slike ting? For jeg håper og tror at det er sant. Bålkos på kvelden før sengetid gir deg en bedre søvn og stressnivået synker. Jeg må si at jeg elsker å se bilder av folk som sitter foran bålet med en rykende varm kaffe i hånden, og det lukter bål av dem. Det er nesten som at du kjenner lukten igjennom mobilen, nettbrettet eller den bærbare pc.

Jeg har hatt mye på meg i en periode i livet, men kjenner at jeg begynner å få det roligere rundt meg. Så kanskje jeg skal begynne å finne gleden i å vandre mer på lengre turer, tenne opp et bål, og kjenne gleden av å sitte ved et bål og høre naturens lyder. For det skal mye til for å slå kosen ved å sitte rundt et bål alene, med familien eller venner.

Eller hva tenker du?

6 kommentarer

08.02.2024

Mobil i skolen er ikke det store problemet!

Blogg

Nå har utdanningsdirektoratet og regjeringen endelig bestemt at mobilen skal ut av skolen. Det gjelder fra barne skolen og til og med videregående skole. Jeg er veldig for mobilhotell, men det er ikke der det største problemet ligger. Vi skal prøve å “avvæpne” en generasjon som har vokst opp med et digitalt verktøy. Som har hatt mobilen alt fra barnevognen som en barnevakt og en tids tyv.

Jeg ser at de vil gi forbud i barne og ungdomsskolen, men videregående? Er ikke denne gruppen ansvarlig for egen læring. Hvor lenge skal vi holde de i hånden? Problemet løses ikke ved å ta vekk mobilen fra undervisningtiden. Jeg ser den at de ønsker å hindre uønsket bruk i friminutt, gym timer og spesielt garderoben. Med tanke på filming og bilde knipsing. Når det gjelder selve undervisningsrommet, altså klasserommet. Der trenger ikke elevene mobilen som hjelpemiddel for å surfe rundt. Mobil er ingen trussel for undervisning! Ja! Den kan avlede oppmerksomheten mot lærer og selve undervisningen. Da må vi ikke glemme at elevene har fremdeles mobilklokker og chromebook. De har kunnskap til å komme seg igjennom begrenset nettilgang som brukes som sperringer på chromebook og nettbrett. Vi snakker tross alt om en generasjon der vi kan si: Jeg er “født med ski på beina” da er de “født med digital verden i hendene”.

Poenget mitt er at når lærer forventer at de arbeider med oppgaver på chromebook og nettbrett som er tildelt. Så har de lett tilgang til sosiale medier som blant annet youtube og andre sosiale plattformer. De har mulighet til å chatte rundt med hverandre, de kan ta bilder med disse verktøyene i klasserommet. Når lærer kommer mot elevene for å se hvordan det går med oppgavene så svitsjer de bare over der lærer ønsker de skal være. Tilbake står lærer eller andre voksne i rommet maktesløse som vitne, da de ikke kan stoppe en generasjon som er langt foran dem digitalt. De er forlengs ute av uønskede steder før vi har nådd pulten deres. De er dreven, og utspekulerte, mens de tror de lurer oss med å svitsje slik, så ser vi nå i resultater at de bare lurer seg selv.

Jeg har stilt meg spørsmålet. I 2024, hvorfor er ikke elevene innpå et styrt nett med begrenset tilgang? Hvor stopper det opp? Det gjøres ved en skoleeksamen. Ja skolen prøver sikkert å utestenge enkelte sider, men elevene finner smutthullene, og vips er verden for deres føtter.

Ett annet problem er tiden de bruker etter skoletiden. Mange barn sitter til langt ut på kvelden og noen inn i nattetimen på de sosiale plattformene og der mye av tiden går med på spilling med venner. De har så lite søvn i bagasjen når de kommer til skolen, at de orker ikke å jobbe med skolerelaterte ting. De er så sliten før de er begynt på skolen. At det er som å kjøre en elbil med 5-10 % strøm i håp at du kommer deg til ladestasjonen. Du vet rekkevidden vil ikke holde hvis ikke grep tas underveis. Da kobler vi ut det meste for at strømmen skal vare helt frem. Her er enkelte av elevene også. Når skoleklokken ringer inn, og de kommer inn i klasserommet kan det virke som at enkelte har kun med seg 40-50 % energi inn i klasserommet, de fleste mer og noen muligens mindre. Poenget er at de er på vei til å utladde før de er kommet til lunch tiden.

Mobilen må ikke få hele skylden for skolen ikke oppnår ønsket resultater inne læring. Vi må gjerne ha mobilhotell, men det som er like viktig er som nevnt styrt og lukket nett på chromebook og nettbrett i undervisning. Foreldrene små være mer på banen. Ved å hjelpe barna med å få rett tid med søvn og veilede dem i bruken av digitalt tid hjemme og fritid. Med det prøve å unngå ubegrenset tilgang til nett. Klarer vi det er vi på ballen, og skolen får oppladende barn som er mottakelige for læring. La meg få tilføye at utviklingen som har skjedd er ikke barna sin feil. Ikke alle, men mange av oss foreldre har dessverre vært for opptatt med å se på mobilen selv slik at det har bare eskalert uten foreldrekontroll.

Jeg skal støtte at vi har mobil fri skoletid, men ikke legg hele skylden på at det er mobilen som ødelegger undervisningstiden i klasserommet. Den kjøper ikke jeg

2 kommentarer

04.02.2024

Har du mistet en beste kompis?

Blogg

Da jeg bestemte meg for å blogge litt igjen. Hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd, at ett av de første innleggene skulle jeg begynne skrive. Skulle omhandle min beste kompisen Elvis død. En stolt Yorkshire Terrier som ikke rakk å bli 9 år. Trist og sårt savnet! Noen kan si at det er bare en hund, men de blir mer en bare en hund. Jeg vet jeg har hatt hunder i hele oppveksten, og Elvis var den siste jeg hadde.

De er der for deg i oppturer og nedturer, i glede og i savn. De er med på allverdens ting, da de er endel av familien. De er kosebamser når ungene er lei seg, og når tenårings jentene trenger en ekstra kos, om det er grunnet glede eller sorg. De er levende bamser som er full i hår, og som legger og fra seg det som spor. Hunde-hår spor finnes over alt, men de legger og fra seg dype spor. De sporene vises seg når de ikke er blant oss lenger.

Når Elvis sovnet inn var det i mine armer. Jeg hadde bestemt meg for det at han skulle sovne i fars armer. Jeg måtte gjøre det. Jeg måtte vite at han viste at jeg var nær. Han tok ikke det siste steget alene vi var der med han.

Det er vanskelig å gi slipp på disse kjeledyrene våre. Vi håper til det siste at det skal være et lys i tunnelen. Noen lar dyrene gå med smerter i kanskje ett til to år, men det ville ikke vi. Nå hadde han ikke levd særlig lenge selv på smertestillende. Han var ikke seg selv, heller mer demente fakter, og det var vondt å se hvordan han forfalt fort. Vi ble derfor enig med dyreklinikken at han skulle få slippe smerten og lidelsen. Selv om våre hjerter knuses skal ikke hans verdighet gå samme vei. For han skal og få kjenne på det å ha et verdig liv. Så når tiden var der for å ta farvel fikk han slippe smerten og smerten i sine tanker med å ikke vite hvem er jeg, hvor er jeg og når skal jeg få gå…

Idag Elvis! Løper du sikkert fritt og nyte en smertefri tid. Svinger på luggen som du hatet å få regn i, og gjøre deg fin for tispene. Skulle du se meg se opp er det fordi jeg vi si. Jeg elsker deg, vær lys på min vei, pappas lille gutt, min beste kompis!

1 kommentar

03.02.2024

Er blogg noe å satse på?

Blogg

Hei alle sammen.

Da er jeg tilbake her for å se om bloggverden er som den var, eller om det er en utgått vare. Jeg har skjedd mye forskjellig i livet siden jeg ga meg med blogg livet, tilbake til 2017-18. Bloggen den gangen het Tweenspappa. Den ble til da jeg hadde barn i huset som var tweens. Så kom den populære skrivesperren som tar enkelte, og jeg var en av dem og jeg ramlet av. Nå forsøker jeg å ta den opp igjen og trenger feedback og svar fra dere.

Mitt spørsmål blir da. Er det forum for blogg fremdeles eller er den på vei ut av dato, og erstattes med andre media som Tik Tok, podcast etc.

Gi meg gjerne en tilbakemelding i kommentarfeltet slik at jeg vet. Selv kan jeg si at jeg har mye spennende på lager som jeg ønsker å skrive om.

5 kommentarer