Jeg skrev i et blogginnlegg tilbake til 2018-19 angående i forbindelsen med morsdag. At sjøfolk som ble utsatt for forlis på havet ropte på enten gud eller mor. Det viser bare hvilke kraft mor har på disse hardbarket gutta som var ute i allverdens vær og stormer. Når livet kunne ende mot slutten søkte de trygghet, og den var for noen gud mens andre hos mor. Jeg kjenner mange mødre som gjør alt for sine barn for å gi de en hverdagen som går rundt. Selv har jeg opplevd det å miste mor. Hun ble en godt voksen dame som var et hardarbeidende menneske. Ble enke, men og bar på en sorg over å miste en voksen sønn. Jeg kjenner savnet etter henne ofte. Jeg var veldig glad i min mor. Hun var en dyrebar skatt i livet mitt.
Jeg minnes og fra oppveksten der mine foreldre snakket mye varmt om sine mødre, og en kunne kjenne savnet de hadde etter dem. For min far og mor savnet sine mødre, og det gjorde de nok livet ut. De hadde et sterkt bånd til sine mødre. Selv møtte jeg aldri mine bestemødre, så den varmen de utstrålte fikk jeg aldri kjenne. Det eneste jeg vet er at de har vært trygge brikker i mine foreldres liv.
Idag blir det et lys på graven hennes. Solen bryter igjennom i Bergen og kvelden blir fin. Da spaserer jeg meg en tur bort på graven for å tenne et lys som skinner inn i vinternatten. Jeg vil ønsker dere alle mødre der ute en riktig fin morsdag, og idag er det fastelaven også. Så da blir det kake og bollefest!
